Tirsdag 02. oktober; Kom meg jo nesten hjem til Norge i dag..

Så var det reisedag – igjen! Hadde gru-gledet meg siden jeg fikset billetter... blir godt å komme hjem å se far, men også forferdelig trist.
Var på skolen om morgenen og fikk med meg litt reportasjeteori, kommer sikkert til å gå glipp av en hel del imens jeg er borte.. Men Astrid (foreleser) oppdatere meg senere, så det går sikkert fint. Slipper å gjøre oppgaver hjemme om jeg ikke har veldig lyst. Ikke at jeg tror jeg får tid til å gjøre oppgaver egentlig, men kan jo knipse bilder nå og da. Oh, og så må jeg skrive eksamensoppgave denne uka.. blir hardt! Å komme tilbake til Salvador burde egentlig kjennes ut som skikkelig ferie!
Anyways! Var på skolen til 11:30, så dro jeg hjem til Rio Vermelho for å kjøpe meg bag. Ble veske til meg selv og veske til Tina også gitt.. :) Måtte bare:P faktisk ikke kjøpt meg veske her nede før nå, så det så!

Fikk pakket ned rasket mitt og tatt farvel med Silvia og Juvernao, og husket til og med å gratulere Ana Julia med dagen. Gikk ned til busstoppen rundt kl 15.. og der ble jeg stående!! Grusomme Gabriel... gruff. Til slutt ga jeg opp å vente på minibussen med aircondition og tok en vanlig buss istedet. Blæh!

Vel framme på flyplassen var det selvsagt kjempekø, men jeg hadde vært smart og pakket med kjeks som ventemat:P Sjekket inn og trampet mot gaten, og ble faktisk ikke stoppet i sikkerhetskontroll og hadde heller ikke noe problem i passkontrollen. Nå burde jeg egentlig skjønt at det kom til å skje ting, for mine reiser går omtrent ALDRI smertefritt...........
Klokken rakk å bli 18 før vi boardet flyet, så allerede når vi gikk ombord var vi 5 minutter forsinket. Fikk ganske fin plass for meg selv, men tenkte fortsatt ikke på at NÅ måtte det skje noe... Satt å venta på at vi skulle rulle ut fra plassen ganske lenge og etter ca 30 minutter sa crewet at vi hadde tekniske problemer og måtte vente litt. Etter 45minutter sa hun at de som ville kunne få gå av flyet for å vente. Det er jo ikke et godt tegn, for om du får gå av flyet for å vente har de tydeligvis ikke tenkt å starte avgårde med det første!

Vi ventet i 30 minutter og fikk så beskjed om å vente i 30 minutter til for å få ny informasjon. Så ventet vi.. og etter 30 minutter fikk vi beskjed om å vente i 30 minutter til for å få ny informasjon!! Vi ventet.. og fikk beskjed om å vente i 30 minutter til for ny informasjon!!!!!
Jeg hadde heldigvis en bekjtn på flyplassen som stakk innom gaten for å snakke litt av og til, når sjefen hans ikke så han. Han kunne etterhvert informere meg om at flyet mitt mest sannsynlig kom til å bli kansellert og trøste meg med at jeg sikkert kom til å havne på et ganske fint hotell for natten. Jeg fortalte det videre til mine nye norske venner (noen gamliser fra Trondheim og omegn faktisk!), de hadde hørt meg klage på norsk i telefonen tidligere og benyttet raskt sjansen til å snakke med noen andre trøtte nordmenn:P

Etter nye 30 minutter (...) kunne TAP (flyselskapet) endelig bekrefte at vi ikke kom til å komme oss avgårde denne kvelden (nei sier du det!!) og at vi skulle få bo på hotell til dagen etter. Så var det å vente i kø PÅ NYTT for å få tildelt hotell.. fikk det hotellet Leo (min bekjente) mente var best. Men fant raskt ut at det ikke skulle gå så smertefritt likevel. Måtte ha bagasjen min siden jeg aldri lærer å pakke ned viktige ting i håndbagasjen, jeg synes at laptop og kamera er tungt nok jeg! de sa at jeg måtte ”vente litt”... så der satt jeg.. leeeeeeeeeeenge! Brasiliansk ”snart” er ikke om norsk snart! ..
Leo kom over etterhvert og snakket på portugisisk med TAP-folkene, som selvsagt ikek kunen stort engelsk. Viste seg jo at de hadde glemt av at jeg hadde bedt om å få bagasjen min, så nå var flyet flyttet til et annet sted eller noe slikt.. Så kos! :P Men de skulle få fen hentet ut ganske SNART altså.. haha. Takk Gud for Leo denne dagen! Han sku fått snillhetsmedalje av meg han!
Ventet og ventet, ventet mer.. traff på 2 andre som også hadde fått beskjed om at de skulle få bagasjen ”snart”; en eldre brasiliansk dame og en ung jente fra Portugal. Hun unge jenta snakket bittelitt engelsk:) Vi fikk matkuponger av TAP og gikk for å spise kvelds. der satt vi en stund, og baksnakket TAP på portugisisk/engelsk.. ;)

Ved midnatt , altså 6 timer etter at flyet vårt skulle gått, fikk vi endelig bagasjen! I siste øyeblikk bestemte TAP-folkene seg for å endre hotellet til meg og Portugaljenta også.. drittsekker, tenkte jeg. Men det viste seg jo at vi havnet på det beste hotellet da; 5 stjerners woohoo;) Hoppet inn i taxi, fortsatte å baksnakke TAP, sjekket inn på rommene våre og sa GOD NATT.. eller ”Boa noite” var det vel egentlig vi sa;P
Tok meg en laaang dusj på det svære badet mitt, kjørte på med øyendråper mot øyenbetennelsen min og la meg i den svære kingsize-senga. Kjempelekkert og digg hotell, men jeg skulle mye heller vært på et fly til Europa...