Her er en kar som fortjener en presentasjon; Sofus Fuzz.
Han flyttet inn til oss i høst/vinter, og har stort sett holdt seg i senga vår siden. Egentlig var han en gave til meg, ment som selskap imens Morten var borte nesten hver kveld for å "jobbe". Det tok imidlertidig kun dager før Morten selv oppdaget hvor myk og kosete Sofus var, og vips hadde han en ny bestevenn. Nå sover Morten i kosestilling med Sofus hver natt... Hvis Sofus har gjemt seg er han ikke redd for å ta fram grinestemmen for å få Sofus fram igjen. Hvis jeg sover med Sofus prøver Morten å stjele han tilbake midt på natta. Hvar gang Sofus blir nevnt får Morten et drømmende blikk og barnslig smil om munnen.
Det er snart på tide at Sofus tar seg et bad i vaskemaskina, men Morten er veldig redd for vennen sin - så han får ikke lov. Sofus selv har ikke så mye han skulle sagt, stakkar. Jeg lurer på hvordan livet som kose-elefant egentlig er...
Hmm...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar